jeg er imponert.
på torsdag stanset bilen min.
nektet å starte.
jeg så for meg styr med å finne noen med startkabler og diverse,
og måtte la det ligge på grunn av mangle på tid til å fikse det der og da.
igår hadde vi påskeFEST med sentrumsgjengen.
(som forøvrig var meget nice. mye gøy. mye liv. mye jesus.)
jeg fikk sitte på kjartan hjem, som har hatt lappen i noen uker (gratulerer kjartan!!).
i bilen befant det seg også to stk gutter til - sindre og trygve.
jeg fortalte om at bilen min nektet å starte.
sindre foreslo umiddelbart at de kunne sku den i gang.
jeg trodde han bare tullet.
men nei, ikke disse guttene her.
vi kjørte til parkeringsplassen hvor min bil stod parkert.
guttene hoppet ut, og jeg og jente #2, hanne, ble mest stående å se på.
det vil si jeg lo mest.
bilen ble skudd ut av parkeringsplassen, først med sindre bak rattet, så kjartan.
ut på veien i sandnes sentrum bar det.
først en vei uten hell.
så var det opp i et kryss å snu.
og så ned en bakke.
kjartan bak rattet,
sindre og trygve på skuing bak.
og sindre som snakket om å slippe kløtsjen på riktig tidspunkt.
og så startet bilen.
jeg var helt overrasket.
og fra meg av begeistring.
for noen gutter ass.
disse har peiling.
visst nok går de på musikklinja,
men de forstår seg på mer enn musikk.
bilen går,
jeg trenger ingen startkabler,
og jeg vet hvem som er mine nye helter.

sindre

trygve
kjartan