torsdag, mars 30, 2006

overgangen i matverden


hvor lenge må man bo hjemmefra før man faktisk vender tilbake til de tradisjonelle middagsrettene man faktisk var så glad for å slippe unna da man flyttet ut..?

jeg har nå opparbeidet meg seks år erfaring fra det å ikke bo hjemme med mammas middag. og i dag da jeg og linn iren satt og spiste poteter, gulrøtter og fiskeboller i hvit saus fordi vi fikk så lyst på det for noen dager siden, slo det meg at dette kunne jeg aldri ha laget de første årene jeg bodde hjemmefra.

når fikk jeg plutselig lyst på "ordentlig middag" igjen? når skjønte jeg at pasta, pizza og gryterett ikke er alt og "kjempe kult". i går kjøpte jeg faktisk nakkekoteletter. crazy.

og hva er alt dette et tegn på? at man har blitt voksen og kjedelig? at man har blitt stor og fått nok penger til å lage slik mat? eller at man rett og slett får en åpenbaring på at slik mat egentlig er fryktelig godt?

jeg kan i alle fall si at etter seks år på egenhånd vender jeg igjen tilbake til tradisjonsrik middag. seks år er jo ganske lenge, men utviklingen har skjedd gradvis. (skal kanskje også taes med i betraktningen at jeg flyttet hjemmefra da jeg var 16..)
vet ikke om andre borteboere har lignende erfaringer eller tanker rundt dette?
gifte folk teller ikke i denne sammenhengen da man på en måte tvinges inn i en etablert setting og har ansvar for to og ikke bare seg selv. så der går nok utviklingen fortere. basta. men oss ugifte derimot, hvor lenge må vi bo hjemmefra før vi vender tilbake til grunnvollene?

(bildetekst: "kule solveig spiser kul mat fordi kebab er kjempe kult..."?)

8 kommentarer:

Anonym sa...

fiskeboller i hvitsaus var faktisk noe av det første jeg og maja lagde til middag da vi flytta til levanger, henholdsvis 16 og 17 år gamle. etterfulgt av anna "gammeldas" mat. Og da hadde vi til og med et år med med folkehøgskolemat, som faller i kategorien "skal være ordentlig men smaker egentlig bæsj", bak oss. Men jeg vil ikke akkurat si at vi ble særlig voksne av de fiskebollene...(fire år og mange fiskeboller senere er vi vel fortsatt ikke helt voksne...?) om vi ble kjedelig får andre bedømme.

men i grunnen så er vel kanskje ditt tilfelle litt mer typisk for dagens ungdom. uansett, en ting er sikkert; fiskeboller i hvitsaus er vanvittig godt!

blæssings...

Anonym sa...

yo!
som stolt ex-samboer av annelæne,
føyer jeg meg inn i rekken av fiskeboller. og sier amen.

jeg går fortsatt for den gode hjemmelagde maten. selv om jeg har den skrekkelige betegnelsen "i tjue-åra", har jeg ennå ikke gjort særlig opprør når det kommer til middagsmaten. nei, den gode, sunne består.

på mine fem år som hybelboer har jeg faktisk ikke kjøpt grandis en eneste gang.
det er ekte mannsjit-mat.

SOLveig sa...

dåkker må jo være mønsterungdommen og en hver mors drøm. intet matopprør i det hele tatt. æ bøye mæ i støvet.
helt utroli, anne lene og maja.

det kanskje æ scoore litt på e at æ ikkje kjøpte brød i det hele tatt de første 2 årene æ bodde hjemmefra, men bakte sjøl...

Erik Kaspersen sa...

hmm.. dokker e dårlig! de to første åran æ bodde på hybel (læs 16-18år gammal) så snylta æ 90% av all maten æ åt på andre.. og de resteranes 10% va frossenpizza.. trur faktisk d gikk nærmere 8 år før æ lagde no orntlig, og da va æ nesten gift.. forøvrig så blei d ett og anna avansert måltid en gang i blant, men d va mest for å imponere chicksen... ergo.. ja.

d værste e at æ har blitt gift, og lagde feskekaken fra bunn av i går, heilt sjøl!!

live e urettferig..
-erik

Kunst Kriticum sa...

Herlig bilde :)

Anonym sa...

Vel, jeg kjenner meg litt igjen i det der. De første 3 årene hjemmefra på hybel var preget av mye pasta (ingen frosenpizza i min fryser altså.) Etter videregående ble det jo 2 år folkelhøgskole med masse tradisjonsmat og luksus, men så plutselig 4 år hjemmefra så skjer det plustelig: på kort tid så lager jeg både torsketunger og reinsbuljong til flere mennesker... Det er seriøst altså. Men så har det stagnert litt igjen da... :)

puss

SOLveig sa...

chr: bilde ja. :)
uttrykker begeistringen over kebab i norges kebabhovedstad, drammen.
det som faktsik er enda mer utrolig er at kebaben i sandnes er enda bedre, og burde egentlig bare oppleves...

Anonym sa...

Da jeg bodde på hybel dro jeg til Solveig hver gang jeg ville ha ordentlig mat.