liker pop og er stolt av det!

nok en teori fra den tenkende solveig...

teori: de fleste liker pop-musikk, men vil ikke innrømme det.

har du tenkt på det at det er pop musikk som selger best, stort sett, men så og si ingen vil vedkjenne seg at de liker å høre på det? merkelig. hvorfor er det slik at man liksom må tulle med det dersom man setter på noe pop - da er det liksom bare for moro, og man unskylder seg nesten for det på en måte...

det som er slående er at når man først setter på noe pop, eksempelvis backstreet boys, spice girls og britney, så kan alle tekstene og kan synge med.. snålt i og med at "ingen hører på dette egentlig.."

og har det bare gått ti år siden plata kom ut, da kan man høre på det og le litt og si det frembringer gode minner - da har det plutselig gått under sjangeren 90-tallsmusikk og da er det greit å like liksom. men for all del, "vi liker ikke pop".

folkens: show me the meaning av å ikke kunne innrømme at av og til så er det gøy med pop. det gjør oss glade. det gir oss godt humør. og vi synes av og til det er gøy å synge av full hals til everybody, lifetime guarantee, baby one more time og quit playing games with my heart...

hilsen solveig (og jeg vet connie er med meg) som liker pop og er stolt av det.

bildet er fra i fjor sommer fra en herlig popstund i røsslyngveien 36.