årets sjakktrekk

redd barna har satt inn støtet i sommer.
de står på stand til den store gullmedalje.
i løpet av sommeren har de stått på ulike plasser i gågata neste hver dag og prøvd å verve nye faddere.

sjakktrekket kom derimot en stund før sommeren.
vel, der og da føltes det ikke som et sjakktrekk...
men mer som en tabbe av å være urutinert.

i februar ble jeg nemlig stoppet av en redd barna stand på kvadrat (kjøpesenter).
og svak som jeg er,samt et JA-menneske,klarte gutten på standen å overbevise meg til å bli redd barna fadder.
ikke at det er noe galt i det, men det er noe med det å ikke klare å si nei til ting.

men i løpet av sommeren har jeg forstått at mitt JA i februar virkelig var et sjakktrekk.
fordi hver gang jeg går gjennom gågata og blir stoppet av redd barna jeg si:
"jeg er allerede fadder."

og det er fint.
og kanskje vil også de som står på standen snart få med seg at de ikke trenger å spørre meg flere ganger..
(jeg vet jo selv hvor vanskelig det er å huske ansikt, menmen snart må de da kjenne meg igjen..)
og om de idag kanskje skulle kjenne meg igjen og jeg kan gå ubemerket forbi
- da har sjakktrekket oppnådd sitt fulle.