bisletkebab

for noen er enkelte ting større enn de er for andre.
som det å spise kebab på bisletkebab.

og når vi da skulle kjøre forbi oslo likevel på vår vei til toppen,
var det ytret sterke ønsker om kebab fra guttene i baksetet.

jeg tenkte, hvorfor ikke?
en kebab skader vel ikke?

men, det er et men.
men vi hadde en stor kassebil og men solveig er ikke vant til å kjøre i oslo.

og visste heller ikke hvor bisletkebab var,
eller hvilke gater som var enveiskjørte.

for å gjøre en lang historie kort og ikke fult så pinlig...
...kan jeg si at min flotte, kjekke bror som jobber som vaktmester i oslo denne sommeren reddet det hele.

det ble bab.
og alle hjerter gledet seg.