bryne -hønefoss (3 - 3)

som om det skulle være den mest naturlige plass å tilbringe søndagskvelden på befant jeg meg i går på bryne stadion.
kunne jo ikke avslå da tilbudet kom om å bli med fire unge herrer på kamp.
og det å være med disse på kamp var i seg selv egentlig verdt de femti kronene jeg måtte betale for å komme inn.
ikke at jeg har vært på så fryktelig mange fotballkamper i mitt liv, men jeg lar aldri ledd så mye på en fotballkamp før...takket være mine fire venner.
(les: synging til dommeren. kommentering av hver minste detalj. gjetting på antall tilskuere og tid for opplysning. tilskuer-klokskap. og mye latter og høyrøstet snakk... flott fotballungdom på sitt beste! )

etter å ha kommet meg inn på stadion og forsikret meg om hvilken farge spillerne vi heia på hadde på draktene, ble jeg raskt revet med.
ja, kjartan ble etter hvert riktig fornøyd med hvordan jeg lot meg engasjere.


seieren lå i vente, og da det var fem minutter igjen ledet bryne 3-1, og jeg så for meg en glad guttegjeng på vei hjem.
men slik skulle det ikke gå. først kom det et mål fra hønefoss.
og så et til.
i siste spilleminutt.
og stemningen ute på jæren sank betraktelig. og det var nok flere bønder, og vi med dem, som gikk med halvbøyd hode ut av stadion og håpte på bedre lykke neste gang for de rødkledde.

jeg kom hjem og skulle fortelle mine bofrender hvordan det hadde gått: "VI spilte uavgjort.." kom det automatisk...
vi...
heia bryne!!!