action i langgata 14

klokken var 06:10
på morgenen.
det var fredag.
jeg var etter liten kamp stått opp for to minutter siden,
og var egentlig litt forvirret der jeg stod på badet og pakket svømmebagen.
da begynte det å pipe,
i en brøkdel av et sekund tenkte jeg:
”det er sikkert vekkerklokken som ringer igjen.”
men jeg registrerte fort at denne lyden var altfor høy til å være vekkerklokka.

”det er røykvarsleren.”
jeg tenkte:
”hvor er røyken?
hvor er ilden?”
et rakst overblikk gjorde jo at jeg så at det ikke var noe tegn til brann i leiligheten.

og begynte derfor prosjektet med å få skrudd av røykvarsleren.
forstod at jeg egentlig aldri hadde sett på denne varsleren før
og kunne ikke forstå meg helt på den
- var ikke som i andre hus jeg har bodd i.
det ulte fortsatt høyt.


da slo det meg;
”oi, jeg bor i et hus med mange leiligheter.
hvis det brenner i en leilighet går alarmene i alle.
jeg må komme meg ut! fort!”

fikk da erfare hva det er du tar på deg når du tar på deg klær uten å tenke og du egentlig fremdeles nesten sover og reagerer sent
- da tar man på seg bjørn dæhli jakka, en brun bukse, oransje sokker og brune og rosa sko, samt briller...
..fin kombinasjon? nei!

jeg sprang ned trappa til utgangen.
der stod det en del andre folk i morsomme kleskombinasjoner og morgenkåper,
og prøvde å forstå seg på branntavlen.
etter hvert fant man ut hvilken leilighet som har utløst alarmen,
”men brenner det?” var spørsmålet.

jeg tenkte: ”hvorfor tok jeg i det minste ikke med meg noe mer? bibelen for eksempel.”
vi ble stående en stund.
ingen kunne kjenne røyklukt, kanskje bare falsk alarm?
men hvordan utløses det kl seks på morgenen?

videre kom brannvesenet.
og kom seg inn i gitt leilighet.

nesten brann. plate på komfyren hadde stått på.
røyk, men ingen brann.
situasjonen reddet.
og fem brannmenn i dress var jo et unikt syn på denne tiden av døgnet.

jeg gikk tilbake.
pakket ferdig svømmebagen,
og kjente meg takknemlig over at albumene mine ikke var røykskadet og nedbrent.