romJULsDRØM

"ein skulle vøri fire år i romjul,
og kjent ei jente som var nesten fem...."

nå er jeg langt i fra fire og nærmere tjuefire,
men kan da vel ha romjulsdrøm som alf prøysen likevel.
du får det ikke bedre enn du gjør det selv...
(evt hva mamma gjør det til.. applaus for mamma)

romjul 2007:



brettspill.
hvem i familien er best på 90 tallet?!
" - ja, stemme det..;) "



og applaus for superFARMOR på 86 som faktisk byr på både pinnekjøtt og oksesteik til hele familien.



båltur med annfrid og elisabeth.








steke-pannekake-tur-på-gammelmåten-på-ovn i trollvikdalen med fineste søster og hodelykt.




mm.
det eneste som mangler er snøen,
men "jeg snører min sekk og spenner mine ski" uteble denne jula...
dog, jula varer helt til påske.

juleFRED, glede og denslags.

glade jul.
det er liksom en ting som er sikkert, jula kommer alltid på denne tida av året.
som en ferie pakka i det fineste innpakningspapir.
man åpner opp og nyter livet og går i pysjamasbukse hele dagen.
feirer livet og han som ER livet, og tenker at dette er det man trenger for å bli klar for et nytt år.
samt nyter villige småsøsken, noen er jo riktignok ikke så små lenger, som masserer nakken gratis.
flott.

her hjemme startet vi innkjøringen mot jul med tradisjonelt å mekke et pepperkakehus..



i år ble det intet annet enn et rekkehus, inspirert av byimpulsene som gjør seg gjeldende også her i familien.
ingla og jeg er nokså fornøyd med resultatet, og fikk dessuten plass til en vedhaug til ære for pappa.





sånn ellers fant man ut at det hadde vært nice om både storesøster og lillesøster hadde pannelugg til jul,
og da er det jo bare å klippe i vei.

resultat:



sånn ellers så gikk julefeiringen på selveste kvelden strålende for seg.
god stemning og man kjenner seg så velsignet.

pappa måtte seff komme med noen jallagaver fra netthandel i år også.
sånn for å sette prikken over i-en, og bidra til mere latter i en fin seanse.
jeg velger å ikke publisere jalla-gaven jeg fikk...men her kan du se broderens nye antrekk:



vel; god jul fra vika.
plutselig tilbake.

dramatiske tendenser. igjen.

vil bare henvise til http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=191467, og si
ja - jeg var der.
jeg var der lenge.
lengre enn lenge.
jeg stod i kø.
jeg fikk beskjed om at jeg ikke kom meg hjem til jul.

men på underfult vis er jeg nå hjemme...
lykken er stor.

et illustrasjonsbilde til forrige innlegg.

drama. drama. drama.

som regel er jeg glad for å oppleve nye ting, nye erfaringer og opplevelser.
men ikke idag.
idag tenker jeg at jeg skulle vært opplevelsen foruten.

idag har jeg hatt eksamen.
i kultur i balkan-kroatia.

jeg var ferdig med siste side av pensum kl 01:00 i natt,
og fant faktisk ut at jeg hadde lest ca 50 sider for mye.
vel, 01:30 var jeg i seng,
og planen var å stå opp kl 05:00 på morgenen for å repetere.

eksamen skulle begynne kl 08:30.
i stavanger.

jeg våkner på morgenen,
og tar en titt på klokka (er jo greit å sjekke klokka når man våkner, bare for å vite hvordan man ligger an i forhold til tid før man vekkerklokka ringer og man skal stå opp.)

what??
klokka er 08:10
eksamen begynner om 20 minutter i stavanger.
er det mulig???
(nei, tenker jeg - det er ikke mulig og sjekker klokka en gang til, men ja, det er mulig..)

jeg kaster på meg noen av klærne som ligger på gulvet,
springer ned til bilen i garasjen,
og kjører så fort det er mulig i etterdønningene av rushtrafikken.
ligger i venstefelt hele veien på motorveien.

mens jeg kjører prøver jeg fortvilet å komme på hva forfatteren til den ene pensumbøkene heter,
det hjelper vel ikke å bare henvise til "svein"?

klokka tikker.
klokka 08:32 parkerer jeg bilen utenfor skolen.
jeg løper inn og gjennom kantina og bort til oppslagstavlen.
noen sitter ved et bord og ser opp, jeg kan lese tankene:
"dette var da litt av et tidspunkt å komme på når man skal ha eksamen..."
vel, jeg driter i deres tanker og prøver heller å finne navn og romnummer på hvor eksamen er.
andre etasje.
jeg springer opp trappa.
døra står åpen.
enda.
flaks.

en eller anna feil med et datasystem bidrar til et kvarters utsettelse av eksamensstart.
har jeg noen gang vært mer lykkelig over datatrøbbel?
nei!!
og får i tillegg tid til å finne ut at forfatteren heter svein mønnesland.
ikke verst.

samtidig prøver hjernen febrilsk å plassere alle fakta fra i går i båser.
albanere. slovenere, montenegrinere, serbere, kroatere, bosjnaker og makedonere....

oppgaven kommer:
drøft forholdet mellom kroatere og serbere og hva som skjedde i krigen i 1990-årene. hvilke historiske årsaker ligger bak konfliiktene? forklar hvilken rolle de ulike regionene i kroatia spiller i forhold til sentralstaten.

...2timer på å forklare alt det.
jeg skriver skriver skriver,
og husker å henvise til svein mønnesland.

plutselig er tiden over.
man leverer,
kjører hjem,
og vurderer på om det nå er på tide å spise frokost?

under lesningen av de siste sidene av boka; før jugoslavia og etter 2

hva skjer med at det er bokstavelig talt umulig å finne noe som helst link til kine 2 og sarajevo på den store world wide web???
få ting kunne ha inspirert meg mer akkurat nå enn å høre kine synge sarajevo.

ikke google, ikke youtube, ikke iTunes kan gi meg noe som helst...
det er virkelig en skatt som mangler på nettet her.

under lesningen av de siste sidene av boka; før jugoslavia og etter

kaffe er godt
kaffe er toppen
kaffe i koppen
gir næring til kroppen
kaffe som traktes
er fint synes jeg
kaffe ved lesning
- et must
spør du meg

studentlivets desemberrealiteter og fordelen med å komme fra nordnorge.

det er desember.
julemåneden.
desember er full av fine ting.
som for eksempel:
- advent
- lilla stæsj
- ny kunnskap
- pepperkaker
- julebord (!!!)
- eksamner
- juleferie
- jobb
- bibelutdelinger
- selskap
- dugnad
- og så videre

desember er faktisk så full av mange fine ting, at man rett og slett må ta nettene i bruk også.
det er da det slår positivt inn at man er nordlending.
som nordlending er jeg vant til å jobbe i mørket.
det er jo mørkt hele døgnet i desember.
og min livserfaring består stort sett i å gjøre masse greier i desember når det er mørkt.
så; her er det full valuta for døgnets timer.
og desember utnyttes for det det er verdt. o-la.

flyvende tanker.

denne høsten, med unntak av den siste, har jeg tatt fly to ganger i uka.
noen uker fler.
det blir en del sikkerhetskontroller man da skal igjennom.
minst to i uka.

vårt land melder skriver i dag at det har blitt kostet 72 tonn (!) kremer og brus det siste året på grunn av de nye sikkerhetsreglene. hvor mange bomber har de funnet i disse 72 tonnene?
ingen.

jeg har etter hvert lært meg det der med kremer og brus.
som en sikkerhetsvakt på flyplassen i barcelona sa til meg:
"du må være profesjonell!"
proff flypassasjer. ja, det er da noe.

men det er en fare med alle profesjonelle. i alle fall uten solbriller.
man trekker visst nok til seg oppmerksomhet. kanskje.
eventuelt ser bare veldig mistenksom ut.

skulle i alle fall gjennom sikkerhetskontrollen for to uker siden.
levde mitt profesjonelle liv:
- tok av meg beltet
- hadde alt flytende i pose
- tok macen ut av veska og la den i egen boks
osv.

ingenting pep.

likevel ble jeg stoppet da jeg kom på andre siden.
kofferten min var plassert på en benk.
jeg fikk beskjed å åpne opp og pakke ut.

bare pakke ut liksom.
pakke ut.
alt.
hva er greia med det?
profesjonell kriminell??
er det det jeg ser ut som.

man føler seg i alle fall ikke videre profesjonell der mannen står og klemmer på
bh'er og andre klær.
sjekker inne i foret på kofferten.
endevender sminkeveska.
blar gjennom alle bøkene.
...
hvor mange bomber fant han?
ingen.

hvor mange stod å så på?
mange.

hvor god tid må man ha?
en haug. selv med kun håndbagasje.


det skal ikke stå på sikkerheten her i landet.

pannelugg #2

pannelugg #2 av året.
og jeg har nok en gang fått konstatert at venninner som kjenner og forstår deg er de beste frisører du kan ha.
denne gangen er der raggi som stod for bragden med papirsaks.
papirsaks gjør susen når man vet hva og hvem man klipper.

min konklusjon: kjennskap og vennskap er bedre enn utdannelse.

heia drammen!

for ei uke siden befant vi oss en herlig gjeng fra sentrums i drammen.
og drammen er god stemning ass.
vi fikk være med på en fantastisk cred-helg med fantastiske mennesker i fila.
strøkent.
vil rett og slett bare si; heia drammen!!
- dere inspirerer!

wow.

spesiell takk til de nydelige jentene i engene som inlosjerte oss rett og slett med hjerte.

mm - i'll be back.

ny kunnskap.

en liten pause i innhenting av store mengder kunnskap.

det er eksamenstid igjen.
alles store stress?
rundt meg snakker folk med panikk i stemmen om eksamene som venter før jul?
for et slit?

noen solveigrefleksjoner fra de siste ukene:

vi er så heldige som får bo i et land der vi får lov til å ta en utdanning.
fylle oss med kunnskap.
utvikle vår kompetanse på ulike områder.

vi studerer ikke fordi vi må.
vi har ikke eksamen fordi noen ønsker å være slemme med oss.
poenget er jo at vi skal lære, bli dyktige og få kompetanse,
slik at når vi er ferdige så kan vi bruke det vi har lært,
så kan vi bli de beste til å utføre de jobber vi blir satt til å utføre.
sånn at vi kan få bety noe for mennesker rundt oss
- bidra til et bedre samfunn (med at vi bare blir best på det vi holder på med..)

eksamenskarakteren er ikke for å blidgjøre en sensor.
det handler om å bli god på det man skal holde på med.

om man skal gå rundt mange måneder i året å bare bekymre seg og klage,
da er det jammen meg ikke verdt det..da kan man finne på noe annet.
- hva er da vitsen med å studere??

lykke til på eksamen!!

jeg har eksamen imorgen.
jeg smiler.

good morning vietnam!!

god morgen godt folk!
på ungdomsskolen så jeg en gang en film der hovedrollen hele tiden ropte:
good morning vietnam.
jeg husker ikke så mye mer enn det,
men filmen gav god stemning.
noen som husker tittelen på filmen?

uansett, det er fint med mennesker som ønsker god morgen,
og som skaper god stemning.
særlig nå, nå som høsten har kommet,
regnet pisker mot vinduet,
og lager fin høstklang sammen med vinden,
da er det viktig å smile mot dagen som kommer.
ønske noen god morgen,
og vite at denne dagen har potensial til å bli en GOD dag.

good morning norway!

andre boller.

nå skal det bli andre boller.
både med og uten perlesukker.

det må du vite,
at du når du vil kan komme på besøk og bestille boller med
perlesukker.
bestilling gjøres helst i forkant.

boller skal det også serveres mye mer av her på bloggen.
nett og kontakt med den store vide verden har ankommet heimen.

maten er servert!

september.

september var en måned som begynte helt plutselig.
og like plutselig var den over.

så hvorfor ikke et plutselig impuls-inlegg om september sånn midt i oktober.
sånn helgvis.




det hele startet med en helg med mange fine venner.
jeg har virkelig mange fine venner.
som er fine både inni og utenpå.
middag på ålgård und alles.
og ult var samla for sitt første møte. (love you!)
for en gjeng.






så var det klart for ny
hasselhoff-helg.
mHM.
og det var som sist en hit.
til stor glede for kirka.
serrizz lizzm.
og heia bursdag.
samt frisk luft med frisk luft.
mye frisk luft.






neste helg var man plutselig forlover i barcelona.
high5 for kjersti og ricardo.
det var en interessant opplevelse - men det skal jo ikke være likt et norskt bryllup når man først beveger seg utpå og gifter seg i spania.


så kom man fra spania og rett til ny generasjon07!
som var som et JA i hjerte.
og i glede og jubel sammen med hundrevis av fjortiser og helter fra det ganske land.
generelt god stemning. og lite søvn.


dagen derpå - bare som i en gylden henge seg fast i helga kom eksamen i
interkulturell kommunikasjon...


og så sov solveig en uke og drakk kaffe.

høstens "må bare være der.."

pendlerstatus.

mhm.
så har man blitt pendler midt i sine tjueår.

status: fra nordnorge. bor i sandnes. studerer i stavanger. jobber i oslo.

fint liv.
her skal vi dra maks ut av norge.
i alle fall jeg.
hvorfor ikke få goder ut av det meste når man først kan?

pendlerstatusen er ellers at gjestesenga er kjøpt på ikea.
den står på kontoret,
så om du vil kalle meg kontorrotte nå,
ja, da har du min fulle tillatelse..

fred ut fra tigerstaden.

ON.

rismalcåk'ka.

dagen har blitt tilbragt på vei opp og ned til rismalcåk'ka med en stk familie.
fint liv.


opp opp opp
sånn ca 1000 meter stigning.



representanten for coop mega tok oss plutselig igjen og hoppet på turen sånn omtrent i trollvikdalen.
helålelåa.



så når man toppen og det blir jubel og peace i vinden.



utsikten oppover mot bre og lignende...



varden, roald, lyngen og mere til.



smilende solli og pappa.
fint par kind of.



og hele family på vei ned...
down down down.

rismalcåk'ka party on.

jenter som savnes.

å telle velsignelser er en finFIN ting.

dette er en jeg-er-glad-i-men-savner-dere til fire velsignelser som desverre har flyttet fra sandnes denne sommeren.
dere fortjener virkelig alle en post på bloggen min.

ingrid..

min besteste ingrid har tatt turen til sin kjære over the ocean. ingrid kan se fine, røde telefonkiosker hver dag, men det skulle helst vært litt billigere å ringe fra dem liksom. man savner ingrid når man går tur rundt stokki og når man helst bare trenger en jenteprat over en kopp kaffe. ingen kan stæsje hår sånn som ingrid. ingrid er dessuten ganske klok og kan synge deg glad.

inga - æ savne dæ.




marie..

hyyyyyyyyyyyyyl, og enda et hyl. et strøkent hyl for den fineste marie som er å finne helt down under der på andre siden av verden. hvor hun skal lære mye og bra, og kan få hoppet og hylt endel. marie er savnet på første rad, men sitter nok fint plassert på hillsong også. klemmene er også savnet. og våre teselskaper skal absolutt gjenopptaes når hun er tilbake i fedrelandet om noen måneder.

marie - æ savne dæ.




marianne..

down under igjen på marianne også. og så lengelengelenge... marianne er også 1,78 - dessuten som oftest i samme situsjon på en lørdagskveld. hva nå? marianne i aksjon er alltid en kvalitet. til å stole på. og med det fineste smil og glimt i øye blir det mange andre smil også å oppdrive, gjerne innhyllet i en god del aktivitet.

marianne - æ savne dæ.




linn iren..

ord kan vel neppe beskrive linn iren. kan ei forklares, men bare erfares. vi har kind of vært i samme båt på mange hav. men så gikk det plutselig en båt til sørlandet som ikke jeg kom meg på.. linn iren er så mye. kan så mye. men mest og best av alt er hun bare linn iren. me like. stikkord som brød, italiensk mat, skiskyting, hikke, entusiasme, kontroll, villa rosa, lars omar og hjem dekker på sin måte, men er likevel så langt unna...

linni - æ savne dæ.



borte i avstand,
veldig nær i hjerte.
fremdeles en velsignelse.